mandag 7. september 2009

Helseutgiftene vil eksplodere med FRPs politikk, sier helseøkonom


ADRESSEAVISA Utgiftene til helse vil eksplodere med Frps helsepolitikk. Overforbruket vil tappe andre sektorer. Helseøkonom Jon Magnussen gir partiet maks to år før de må snu.

Hvert av punktene i Frps program vil øke aktiviteten og utgiftene i Helse-Norge. Dette vil dermed føre til et stort overforbruk og det vil kreve stor arbeidsinnvandring, ifølge ekspertene NTNU-professor Jon Magnussen, som ledet det siste skjevfordelingsutvalget, og førsteamanuensis Anne Wenche Emblem ved Universitetet i Agder. De to ekspertene på helseøkonomi har på Adresseavisens forespørsel tatt for seg Frps program for Helse-Norge.

- Aktivitetsveksten vil være formidabel. Du vil få et overforbruk av helsetjenester som vil gi et lønns- og prisnivå høyere enn i dag. Det vil Frp oppdage når de sitter med regningen. Og da vil de stramme inn. Det vil ta maks to år, tror professor Jon Magnussen.

Full stykkprisfinansiering
Frp: Staten betaler for hver behandling du får og du bestemmer hvem som skal utføre behandlingen. Kan også dra til utlandet.

Magnussen: Likheten mellom USAs helsepolitikk og Frps politikk er at det ikke ligger noen incitamenter til å begrense bruken av helsetjenester. Har man først forsikring i USA, er det ingen begrensninger oppad. Slik vil det bli i Norge også, bare at her er det staten som betaler hele regningen: Med full stykkpris, sterke juridiske rettigheter og en relativt stor andel private aktører vil alle ha interesse av å øke aktiviteten. Man er derfor prisgitt aktører som har interesse av å tjene penger på deg.

Emblem: Man vil la folk velge selv. Men hva skjer på små plasser der det er lite attraktivt å lage butikk av eldreomsorg? Valgfrihet kan også være vanskelig. Skal gamlemor sitte og shoppe? Vi skal være informerte og kompetente når vi er på det mest skrøpelige og sårbare. Å shoppe i Velferds-Norge er litt vanskeligere enn å gå på Prix'en. En risikerer å vri aktiviteten inn mot det som lett kan kvantifiseres. Mens psykisk helse og rus er verre å måle.

Andre faktorer ekspertene trekker frem som også trekker i prisdrivende retning er: Gratis tannpleie. Stykkpris på alternativ behandling som er dokumentert virksom. Fritt sykehusvalg, også hos godkjente tilbud i utlandet. Moderate egenandeler, ingen egenandeler på sykehus. Omsorgslønn over hele landet. Eldreombud som skal oppsøke alle eldre. Og ikke minst – flere juridiske rettigheter:

Pasientrettigheter
Frp: Det skal være lovbestemte juridiske rettigheter (lovfestet rett til sykehjem og til pleie- og omsorgstjenester).

Magnussen: Det er dyrt! Vi har allerede en pasientrettighetslov i Norge. Innfører man sterke rettigheter kan det også bli uklart hva som er "nødvendig". Hvem skal bestemme hvem som har behov for plass og hvem skal bestemme hvilke tjenester man har juridisk rett på? Uansett vil dette ventelig gi en kraftig kostnadsvekst.

Emblem: Også i dag har vi rettigheter. Når dette skal utvides vil det bety ytterligere vekst i utgiftene til helse og omsorg – vi bruker jo allerede i dag svært mye penger på helse. Og kapasiteten er jo ikke ubegrenset. Frp sier lite om prioriteringen. De lover at det ikke skal være egenandeler på sykehus, og moderate egenandeler ellers.

Helse-butikken
Frp: Den totale bestiller- og betalingsfunksjon bør vurderes lagt til utvidede NAV-kontorer.

Magnussen: Spørsmålet er om konkurranse i et system hvor det offentlige setter prisene vil gi økt kvalitet. En annen mulighet er at man får lavere kvalitet, og økt profitt til private tilbydere. Men et visst innslag av konkurranse kan virke skjerpende på offentlige monopoler. Bestiller-utfører-modellen er imidlertid forlatt av mange land fordi de er vanskelig å håndtere. Kvalitet er vanskelig å måle, men lettere å gå på akkord med. Når innholdet i tjenestene er vanskelig å måle, er det også vanskelig å sette en riktig pris på dem.

Emblem: Det er fornuftig å se ting i en sammenheng – at ett valg også kan få konsekvenser for andre velferdsytelser. Men spørsmålet er om det er realistisk. Det vil måtte bli veldig utvidede NAV-kontorer, besatt av veldig kompetente og velinformerte ansatte. I praksis vil nok dette måtte fordeles på ulike budsjetter.

Organisering av sykehusene
Frp: Vil legge ned de regionale helseforetakene og opprette et statlig direktorat som skal ha ansvaret for landets sykehus.

Magnussen: Hvorfor skulle et statlig direktorat være bedre i stand til å vite hvor mange sengeplasser som trengs i Namsos? Eller hvor god akuttberedskapen må være i fjellregionen? I praksis vil et direktorat innebære at de regionale styrene blir erstattet med byråkrater. At staten skal ha et sterkere styringsansvar, er likevel et poeng. Det er vanskelig å overlate så store oppgaver til kommunene når de er så små.

• Les resten av saken på Adressa.no ved å klikke her eller på overskriften

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar