onsdag 7. oktober 2009

Samhandlingsreformen: Fare på ferde?

I den nye regjeringsplattformen Soria Moria II er det listet opp en rekke viktige målsettinger, og en av dem er denne:
Samhandlingsreformen skal gjennomføres, og med det følger økt vektlegging av forebyggende innsats, bedre koordinering mellom aktørene og en satsing på helsetjenestene i kommunene.
I den forbindelse vil jeg trekke frem en kommentar fra sjefredaktør Lottelise Folge i Dagens Medisin som ble skrevet før valget, men som er like aktuell i dag:


------------------------------------------------------------


LOTTELISE FOLGE, SJEFREDAKTØR I DAGENS MEDISIN SKRIVER I LEDEREN 3. SEPTEMBER 2009:

Som redaktør leser jeg av og til oppslag som jeg gjerne skulle hatt på trykk i Dagens Medisin. Et eksempel er Morgenbladets oppslag (utgave 33) der journalisten hadde tatt for seg forskningsgrunnlaget for Samhandlingsreformen.Denne artikkelen kan ikke ha vært lystig lesing for helse- og omsorgsministeren i den avsluttende fasen av valgkampen. Det er tross alt stemmer å hente for hans parti også blant de deler av publikum som interesserer seg for forskningsbasert kunnskap, saklig argumentasjon og fettfri valgkampkost.

Blant de intervjuede var dr.med. Terese Folgerø, som med et kritisk blikk har gjennomgått forskningsrapportene som leder frem til konklusjonen om at det legges inn rundt regnet en halv million for mange mennesker på norske sykehus. Forsknings- grunnlaget for tallfestingen er, ifølge Folgerø, heller tynt. «Er dette godt nok til at vi skal endre struktur og finansiering av helsetjenesten i hele landet?», spør hun.

Samhandlingsreformen viser også til et doktorgradsarbeid fra 1999 gjort av Bjørn Odvar Eriksen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Han konkluderer med at 24 prosent av innleggelsene ved medisinsk avdeling i Tromsø ikke hadde medisinsk nytte av oppholdet. Men av dette kan man ikke utlede at dette var unødvendige innleggelser, mener åpenbart Eriksen. Hans poeng var snarere at man vanskelig kan forutsi hvem som har nytte av sykehusoppholdet. Når man lager politiske handlingsplaner med forenklede resonnementer på grunnlag av slik forskning, står man åpenbart i fare for å unnlate å legge inn mange som vil ha stor nytte av et opphold på sykehuset.

Nok et doktorgradsarbeid (av en lege fra Helse Fonna) viser at det er et potensial for minst åtte prosent færre innleggelser ved et tettere samarbeid mellom allmennleger og sykehusleger. Det er riktig nok intet i den hordalandsbaserte empiriske delen av forskningen som støtter opp under en slik konklusjon, men derimot referansene til utenlandske studier som er nevnt i studien. Tvert imot viser de norske resultatene at det ikke var noen forskjell på antallet innleggelser der samarbeidet mellom legegruppene var tett og i kontrollgruppen.

Som svar på kritikken fra Folgerø svarer helseministeren at han ikke er «sikker på» om noen av resultatene fra forskningen har blitt gransket kritisk, men at han mener det er «logisk at det må være sånn» at samhandling lønner seg. «Steget fra sykehus og hjem er veldig lang, og at det kan være lurt å ta det i to trinn, trenger man ikke forske så mye for å forstå».

Den siste påstanden kan vi si oss helt enig i. Hvem kan være uenig i at kommunikasjon ikke er av det gode? Men når Hanssens konklusjoner om «unødvendige innleggelser» kan vise seg ikke å være mer forskningsbasert enn hans slutninger om Snåsa-mannens helbredende evner, kan det være fare på ferde.

Da har vi med en helseminister å gjøre som har fjernet seg fullstendig fra vitenskapen.

• Les saken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar