onsdag 11. november 2009

Helsebudsjett utarmes


LESERINNLEGG I AFTENPOSTEN ved ROLF BUSUND, RUNE HAAVERSTAD, ASBJØRN KAREVOLD, ØYSTEIN A. VENGEN OG ODD GEIRAN Feiringklinikken er lovet 900 hjertepasienter i år. Dette betyr at private helseaktører bidrar til utarming av det offentlige helsetilbudet.

Hjertekirurgi
Helse- og omsorgsministeren har lovet Feiringklinikken 900 hjertekirurgiske pasienter inneværende år for å sikre videre drift. Utspillet har vakt undring i det hjertekirurgiske miljøet i en situasjon hvor det er overkapasitet på hjertekirurgi i Norge.
Tre forhold gjør helseministerens initiativ problematisk. For det første vil et slikt direktiv kunne komme i konflikt med pasientenes rett til fritt sykehusvalg. Dernest vil forordningen påføre helseforetakene merkostnader. Sist vil direktivet kunne true universitetssykehusene som utdanningsinstitusjoner.

Fra buffer til konkurrent
Feiringklinikken ble åpnet i 1989 for å avhjelpe underkapasitet og regional skjevfordeling i det offentlige hjertekirurgiske tilbudet. På denne bakgrunn var etableringen av Feiring både riktig og velkommen. Feiring fremstod de første årene som en mønsterklinikk for effektiv og god behandling av hjertepasienter og ble et forbilde og en læringsarena for offentlig helsepersonell.
Etter hvert ble kapasiteten utbedret ved universitetssykehusene og behovet for kransårekirurgi avtok. Samtidig hevdet Feiring sine ambisjoner og utvidet kapasiteten for å håndtere en større andel av pasientene. Fra å være en buffer og et supplement til det offentlige ble Feiring en konkurrent med til dels aggressiv markedsføring.

Konkurransefortrinn
Moderne behandling av kransåresykdom har endret seg fra i hovedsak å være planlagt behandling til å bli akuttbehandling av ustabil angina og akutt hjerteinfarkt. Universitetssykehusene har tilpasset seg denne utviklingen, mens Feiring fremdeles i hovedsak utfører planlagte operasjoner uten ansvar for øyeblikkelig hjelp.
Fordi Feiring mangler flere sentrale sykehusfunksjoner, begrenses deres mulighet til å operere risikopasienter og til å takle tilstøtende komplikasjoner. Dette medfører at de offentlige klinikkene får en relativt liten andel pasienter med enklere hjertelidelser og de får overført ressurskrevende intensivpasienter fra Feiring. Dette svekker spesialistutdanningen og medfører økte kostnader for universitetsklinikkene.
Finansieringen av Feiring skiller seg fra finansieringen av offentlige sykehus. Mens universitetssykehusene, med unntak av Rikshospitalet, får 40 prosent av kostnadene dekket av stykkprisbetaling, fullfinansieres Feiring gjennom stykkpris og kan derved fakturere helseforetakene med en høyere pris enn hva universitetsklinikkene kan. I 2007 fakturerte Feiring helseforetakene med 120 prosent for hjerteoperasjoner. Feiring vil derfor, i motsetning til de offentlige klinikkene, øke sine inntekter med økende behandlingsvolum.

Feiringklinikken i Stortinget
I mars i år ble Feirings plass i det norske helsevesen drøftet i Stortinget. Klinikkens kvalitet, kompetanse og høye score på pasienttilfredshet ble fremhevet, og det var enighet om at klinikken måtte sikres et tilstrekkelig pasientvolum.
Feirings omdømme er i hovedsak basert på kvalitetsindikatorer presentert på . Her presenteres gjennomsnittstall for hele sykehus, noe som ikke gir grunnlag for sammenligning av de ulike hjerteklinikkene. Galt blir det også å sammenligne en privatklinikk uten ansvar for øyeblikkelig hjelp med offentlige sykehus hvor øyeblikkelig hjelp utgjør 30-40 prosent av innleggelsene.
Den kirurgiske kompetansen på Feiring i stor grad basert på innleide kirurger fra offentlige sykehus. Feiring er derved avhengig av at offentlig ansatte kirurger finner det attraktivt å arbeide ved klinikken, og må derfor operere med et lønnsnivå som er vesentlig høyere enn i det offentlige.
Det at Feiring nå trues av nedbemanning og redusert kirurgisk aktivitet, er ikke unikt. Disse omstillingskravene har de offentlige sykehusene måttet leve med siden foretaksreformen. Dersom Feiring fortsatt skal finansieres av offentlige helsekroner, må rammebetingelsene være de samme som for de offentlige sykehusene.
Ingen, og aller minst pasientene, er tjent med at private helseaktører bidrar til utarming av det offentlige helsetilbudet.

• Les innlegget i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar