Brennpunkt: Folk reagerer på lang sykehusvei

NRK.NO Fire av fem vil ikke akseptere mer enn én times reisevei til sykehuset.

I en undersøkelse som Norstat har utført for NRK Brennpunkt, kommer det fram at 80 prosent av Norges befolkning mener én times reisetid til akutt og fødeavdeling er uakseptabelt.

34 prosent av de spurte sier at de ikke kan akseptere mer enn en halvtimes reisetid.

En overvekt av de som stiller seg negative til en reisevei på mer enn én time, bor i Midt-Norge. Der foregår den mye omtalte sykehusstriden mellom Molde og Kristiansund.

• Tallene i undersøkelsen om reisevei
• Se i Brennpunkt nett-tv: «Sykehuskrigen»

Gir trygghet med kortere vei
Da Sigve Fahle-Eikeland (7) ble påkjørt under en aketur rett utenfor Kristiansund, var mamma Lill Fahle takknemlig for at akuttavdelingen lå i nærheten.

– Hvis akuttavdelingen hadde ligget sju mil lenger reisevei til Molde sykehus, ville det blitt en lang og strabasiøs tur. Tenk om han hadde fått indre blødninger? spør Fahle opprørt.

Sigve viste seg å ha fått hofta ute av ledd, i tillegg til skader i bekkenregionen. Det hadde nok gått bra selv om reiseveien var lenger, denne gangen.

For mamma Lill ga det imidlertid trygghet å vite at veien til akutten var kort.

– Et helt traumeteam møtte oss, med leger, røntgenpersonale og sykepleiere. Det er synd at man ikke kan lene seg tilbake og tenke på den tryggheten det er å ha et traumeteam, sier Fahle til NRK Brennpunkt.

Les også: - Må legge vekk sjukehusstriden

Mange lokalsykehus i fare
Akkurat nå er de fire regionale helseforetakene i ferd med å legge strategier for det neste tiåret. Dette har ført til dragkamper i alle landsdeler for å beholde både traumeteam, akuttberedskap og fødeavdeling i alle landsdeler.

Ifølge Aftenposten er det konflikt om en tredel av de femti lokalsykehusene i landet.

Samtidig vurderer helseforetakene konsekvensene av at Helsedirektoratet skjerper kvalitetskravene til fødeavdelingene.

Nå kreves det at gynekologer og anestesipersonale skal være på vakt på alle fødeavdelinger, noe som både er kostbart og krever mange ansatte. I Helse Midt-Norge har de svart på utfordringene ved å lage en «Strategi 2020».

Vil øke kapasiteten
Administrerende leder i Helse Midt-Norge, Gunnar Bovim, forteller til NRK at et av målene bak Strategi 2020 er å redusere bruken av passive vakter, for slik å øke kapasiteten.

– I dag rekrutterer vi i Norge én av seks ungdommer til arbeid innen helse- og omsorg. Om 15 år vil vi ha behov for én av fire hvis vi løser oppgaven på samme måte som i dag. Vi må rett og slett bli færre ansatte per pasient – ikke fordi vi ikke har penger – men fordi vi ikke har folk, forklarer Gunnar Bovim.

Les også: – Kan ikke effektivisere mer

Splitter Regjeringen
Også Regjeringen, som har gitt de regionale helseforetakene oppgaven om å legge opp tiårsstrategier, er splittet når det gjelder framtidens sykehusstruktur.

Bare Arbeiderpartiet støtter sitt eget prestisjeprosjekt, foretaksreformen (se under) som de gjennomførte i 2002, og som dagens sykehusorganisering bygger på.

På landsmøte denne helga, vedtok SV en uttalelse der de presiserer at lokalsykehusene skal ha akutt og fødeberedskap.

Det samme skjedde på Senterpartiets landsmøte forrige helg.


FAKTA – DETTE ER SYKEHUSREFORMEN
1. januar 2002 overtok staten alle offentlige sykehus som tidligere var eid og drevet av fylkene. Målet var bedre kontroll med økonomien, bedre rolle- og ansvarsfordeling og større likhet i helsetjenestene over hele landet.
Det ble etablert fem regionale helseforetak. De har overordnet ansvar for å planlegge å organisere sykehus og annen spesialisthelsetjeneste i sine områder.
Etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007, er det nå fire regionale helseforetak: Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse For Midt-Norge og Helse Nord.
Helseforetakene er egne rettssubjekter som har arbeidsgiveransvaret for de ansatte. De har egen økonomi, atskilt fra staten, og får betalt etter hvor mange pasienter de behandler.
Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet styringsansvar for de regionale helseforetakene og utøver eierstyring gjennom foretaksmøtet (som kan sammenlignes med generalforsamlingen i aksjeselskaper). Foretaksmøtene utnevner styremedlemmer, endrer vedtekter og fastsetter styringskrav og rammer for virksomheten, blant annet lånerammer.
Formelle dokumenter finnes her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/sykehusreformen-20012002.html?id=226436


FORETAKSREFORMEN FRA 2002
Statsminister Jens Stoltenbergs daværende Ap-regjering sto bak reformen, som ble vedtatt med stemmene til Ap, Høyre og Frp. KrF, SP, SV og Venstre stemte mot. Senere har H og Frp vendt sykehusmodellen ryggen.
Det foregår nå en intern kamp i den rødgrønne regjeringen om hvorvidt modellen skal videreføres eller ei. Hverken SV eller Senterpartiet ønsker å videreføre denne måten å organisere helseforetakene på. Presset øker også i Ap for å nedlegge de regionale helseforetakene. Saken skal opp på Aps landsmøte i april.

• Les saken på NRK Brennpunkts sider ved å klikke her eller på overskriften