Årsaker til for høyt arbeidspress i sykehus

HEGE GJESSINGS BLOGG, 18. AUGUST 2011

Med jevne mellomrom reises diskusjonen om sykehuslegers arbeidstid og om hva det skyldes at leger mange steder fremdeles jobber døgnvakter. Avtalen mellom Legeforeningen og arbeidsgiverforeningen Spekter sier at ingen arbeidsperioder skal være mer enn 19-timer, med mindre noe annet er avtalt lokalt. Vårt råd er at det ved inngåelse av lokale avtaler skal stå tydelig og klart hva som gjør at brudd på regelen om 19 timer er forsvarlig.

Dette er selvfølgelig et tema vi diskuterer ofte i Legeforeningen. Det tegner seg et tydelig bilde som viser at det er et stadig økende arbeidspress, døgnet rundt, på mange av våre sykehus. Her ønsker jeg rett og slett å liste opp noen av årsakene. Disse årsakene må være grunnlaget for de kommende diskusjonene om organisering av sykehus. Det er på tide å se grundig på de små strukturene. Det er nødvendig at mer innflytelse og mer ansvar gis til de som leder avdelingene: det vil si der arbeidet faktisk utføres.

Syv årsaker til for høyt arbeidspress i sykehus:

1) Stadig flere sykdommer defineres som akuttilstander hvor behandling skal igangsettes rakst. Slag og kreft er gode eksempler. Diabetes type 1 står på listen over sykdommer hvor det snart vil komme krav om raskere igangsetting av behandling.

2) Flere med kroniske, sammensatte sykdommer. Det blir stadig flere som lever stadig lengre med sine sykdommer. Det betyr også at stadig flere vil ha behov for et økt antall behandlinger i sykehus.

3) Vi behandler flere eldre personer. Det har vært en dramatisk endring i hvilken innsats vi bruker på eldre personer. Her er det viktige aveininger mellom behandling som faktisk øker livskvaliteten og overbehandling som skaper unødvendig lidelse.

4) Kortere liggetid og lavt sengetall. Dette har vært bevisst politikk. Det er ofte riktig at pasientene skal raskt på bena. Likevel har reduksjonene delvis vært gjort for rakst og på grunnlag av dårlige planer. Dette fører til et økt antall reinnleggelser

5) Fraværende ledelse. I enkelte av våre største sykehuskonstruksjoner har en gått bort fra stedlig ledelse. Det vil si at lederen har ansvar for en avdeling som har minst to lokalisasjoner. Dette er et feilgrep. Ansatte har behov for tilgang til egen leder. Lederen har behov for kjennskap til og kunnskap om sine ansatte. Mange ledere har i tillegg for mange administrative oppgaver. De er fratatt muligheten til å lede sin bemanning.

6) For dårlig støtte. Merkantilt personell er redusert og det er innført tidkrevende systemer som for eksempel talegjenkjenning. Dette har ført til misbruk av ressurser og ineffektive arbeidsformer. I tillegg avbrytes mange leger av en kontinuerlig pipende calling. Stadige avbrytelser innebærer en klar riskio for at kvaliteten på arbeidet går ned.

7) For lav bemanning. Det har vært politikk gjennom flere år å holde antallet leger i sykehus nede. Tanken har vært at færre leger vil generere mindre arbeid, og dermed vil de generelle kostnadene gå ned. Det har vært gjort utallige forsøk på omorganiseringer for å tilpasse seg en minimumsbemanning. Avdelingsledere gis ikke mulighet til å ansette det antall leger de trenger for å sikre forsvarlig drift.


Om Hege Gjessing
Ble 26.mai valgt til Legeforeningens neste president. Overtar vervet 1.september 2011 Leder i Yngre legers forening og sentralstyremedlem i Legeforeningen. Ylf er den nest største av Legeforeningens underforeninger og organiserer sykehusleger som ikke er ferdige spesialister. I permisjon fra anestsiavdelingen, OUS (Oslo universitetssykehus), Rikshospitalet.

Les innlegget på Hege Gjessings blogg ved å klikke her eller på overskriften