Kjære venner – sykehusvenner
I Europa er det 43 byer som er større enn Oslo. Ingen av dem har et sykehus som er større enn Oslo universitetssykehus. Hva skal vi med Europas største sykehus i et av Europas minste land? Det spørsmålet finnes det intet godt svar på. Det finnes ingen kunnskap som viser at en størrelse som på dette skandalesykehuset er bra verken for drift eller for pasientbehandling. Tvert imot er organisatorisk elefantsyke et fenomen. Så langt viser da også driften at størrelsen nå er uhåndterbar. De fleste forhold har utviklet seg i gal retning og varsellampene lyser illrødt.
Ille er det også at Oslo universitetssykehus mangler planlegging – for økonomi, – for byggningsmasse, – for organisering, – for fag og – for pasientbehandling. Administrative floskler, honnørord, nytale og demagogi finnes derimot i overflod. Et eksempel er ordet ”nedtrekk” som de fleste forbinner med et treningsapparat eller et gammeldags vannklossett – i vårt sykehus har ledelsen laget dette ordet for å tildekke at ansatte skal sies opp. Den siste tåpelighet fra propagandafolkene i sykehusledelsen er innfallet som de kaller ”Campus Oslo” – en slags bygningsmessig sammenheng mellom Ullevål og Rikshospitalet. Dette er enten et helt panikkartet forslag eller en avledingsmanøver og har tydeligvis kommet til under motto at ”veien blir til mens vi går” eller ”båten blir til mens vi ror”.
Den samme sykehusledelsen som har tatt mål av seg til å klare det ingen har klart før – nemlig en så stor omorganisering uten tilførsel av omstillingsmidler klarte ikke engang å få til et felles datasystem i sykehuset. De kastet bort minimum 160 mill kroner og prosjektet er skrinlagt.
På grunn av et samvittighetsfullt personale, og til tross for våre lederes illgjerninger har de store ulykker ikke skjedd. Sykehusledelsen er ikke bekymret, men det er Helsetilsynet og det er de ansatte. Sykehusledelsen har en standardfrase: ”de kjenner seg ikke igjen i kritikken”. Det har de da heller ingen forutsetning for – de befinner seg svært langt unna virkeligheten i sykehuset. De er ikke å se i den daglige drift. Deres virkelighet befinner seg i glansede rapporter, pyntede regneark og lysbildefiler utarbeidet av konsulenter til 5000 kroner timen.
Bortsett fra ledelsen i sykehuset, - Helse SørØst og –departementet har nå så og si alle innsett at dette gigantsykehuset er et skandaleprosjekt og en organisatorisk skivebom. Litt mer diplomatisk sier en samlet Stortingsopposisjon at ” det er behov for en tenkepause.” Det vil ikke statsråd Strøm-Erichsen høre på, og hennes beste forsvar for å videreføre sykehusødeleggelsene er at ”det var full politisk enighet om dette.” Det var muligens det. Men, for å snakke sykehusspråk så må vi stanse en behandling som bare gjør pasienten sykere og sykere, og utsiktene til helbredelse blir fjernere og fjernere. Det hjelper ikke at mange var enige og at mange tok feil – eller var feilinformert.
Diagnosen er gal.
Behandlingen er gal.
Vær så snill å stanse Oslo universitetssykehus før for mye er ødelagt!
Takk for oppmerksomheten.
I Europa er det 43 byer som er større enn Oslo. Ingen av dem har et sykehus som er større enn Oslo universitetssykehus. Hva skal vi med Europas største sykehus i et av Europas minste land? Det spørsmålet finnes det intet godt svar på. Det finnes ingen kunnskap som viser at en størrelse som på dette skandalesykehuset er bra verken for drift eller for pasientbehandling. Tvert imot er organisatorisk elefantsyke et fenomen. Så langt viser da også driften at størrelsen nå er uhåndterbar. De fleste forhold har utviklet seg i gal retning og varsellampene lyser illrødt.
Ille er det også at Oslo universitetssykehus mangler planlegging – for økonomi, – for byggningsmasse, – for organisering, – for fag og – for pasientbehandling. Administrative floskler, honnørord, nytale og demagogi finnes derimot i overflod. Et eksempel er ordet ”nedtrekk” som de fleste forbinner med et treningsapparat eller et gammeldags vannklossett – i vårt sykehus har ledelsen laget dette ordet for å tildekke at ansatte skal sies opp. Den siste tåpelighet fra propagandafolkene i sykehusledelsen er innfallet som de kaller ”Campus Oslo” – en slags bygningsmessig sammenheng mellom Ullevål og Rikshospitalet. Dette er enten et helt panikkartet forslag eller en avledingsmanøver og har tydeligvis kommet til under motto at ”veien blir til mens vi går” eller ”båten blir til mens vi ror”.
Den samme sykehusledelsen som har tatt mål av seg til å klare det ingen har klart før – nemlig en så stor omorganisering uten tilførsel av omstillingsmidler klarte ikke engang å få til et felles datasystem i sykehuset. De kastet bort minimum 160 mill kroner og prosjektet er skrinlagt.
På grunn av et samvittighetsfullt personale, og til tross for våre lederes illgjerninger har de store ulykker ikke skjedd. Sykehusledelsen er ikke bekymret, men det er Helsetilsynet og det er de ansatte. Sykehusledelsen har en standardfrase: ”de kjenner seg ikke igjen i kritikken”. Det har de da heller ingen forutsetning for – de befinner seg svært langt unna virkeligheten i sykehuset. De er ikke å se i den daglige drift. Deres virkelighet befinner seg i glansede rapporter, pyntede regneark og lysbildefiler utarbeidet av konsulenter til 5000 kroner timen.
Bortsett fra ledelsen i sykehuset, - Helse SørØst og –departementet har nå så og si alle innsett at dette gigantsykehuset er et skandaleprosjekt og en organisatorisk skivebom. Litt mer diplomatisk sier en samlet Stortingsopposisjon at ” det er behov for en tenkepause.” Det vil ikke statsråd Strøm-Erichsen høre på, og hennes beste forsvar for å videreføre sykehusødeleggelsene er at ”det var full politisk enighet om dette.” Det var muligens det. Men, for å snakke sykehusspråk så må vi stanse en behandling som bare gjør pasienten sykere og sykere, og utsiktene til helbredelse blir fjernere og fjernere. Det hjelper ikke at mange var enige og at mange tok feil – eller var feilinformert.
Diagnosen er gal.
Behandlingen er gal.
Vær så snill å stanse Oslo universitetssykehus før for mye er ødelagt!
Takk for oppmerksomheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar