AFTENPOSTEN 27. NOVEMBER 2012 Pasienter blir lurt av ventelistene, mener Riksrevisjonen. Oslo universitetssykehus er verstingen. I dag la Riksrevisjonen frem sin rapport om blant annet ventelistene ved norske sykehus.
Revisjonen avdekker at enkelte sykehus registrerer ventetiden som avsluttet ved konsultasjoner med helsetjenesten, og ikke når behandlingen faktisk ble påbegynt. Dette gir langt kortere ventetider enn det som er faktum.
- Jeg har vanskelig for å forstå at de ligger noe annet bak enn at man «jukser» med ventelistene for å gi inntrykk av et bedre tilbud enn det som faktisk er, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
- Stor betydning for pasientene
I rapporten heter det at «Riksrevisjonen ser alvorlig på de store avvikene mellom faktisk påbegynt behandling og registrert ventetid».
Kosmo sier til Aftenposten at problemet rammer pasienter, som dermed ikke får riktig informasjon.
- Pasientene skal bruke disse ventelistene til å vurdere hvilket sykehus man skal velge, og man mister da en vesentlig rettighet, som kan ha stor betydning for pasientene.
At regelverket skal være for vanskelig å forstå, avviser Kosmo.
- Flesteparten av sykehusene forstår regelverket og kan praktisere det, og at andre forstår regelverket annerledes, må ha en annen grunn enn at de ikke forstår regelverket. Jeg tror ikke det handler om mangel på kompetanse, sier Kosmo.
Verst i Oslo
Revisjonen har brukt median ventetider på kneoperasjon som eksempel i rapporten. Oslo universitetssykehus kommer absolutt verst ut:
Mens ventetiden oppgis til 92 dager, er den reelle ventetiden til påbegynt behandling 225 dager. I Kristiansund og Levanger øker den nesten like mye, mens eksempelvis Haukeland, Stavanger og Ahus oppgir riktig ventetid.
Fem av de ni sykehusene som har mer enn 40 dagers forskjell mellom registrert slutt på ventetid og faktisk påbegynt behandling, hører til Helse Sørøst. 94 prosent av pasientene ved Oslo universitetssykehus ventet lenger enn den oppgitte sluttdatoen for ventetid.
Kosmo påpeker at praksisen også er til skade for sykehusene selv.
- De lager egentlig ris til egen bak. Når ventelistegarantien og forhold knyttet til dette ikke blir rett rapportert, vil eieren heller ikke få den informasjon som gjør at de kan rette opp disse forholdene, sier riksrevisoren.
- Er sykehusene mer opptatt av å fremstå som gode enn å gi reell informasjon?
- Det er vanskelig å se hva som er årsaken til dette, men de fleste sykehusene klarer altså å få det rett, så jeg kan ikke tro det er noe galt med regelverket, sier Kosmo.
Kommenterer ikke
Helse- og omsorgsdepartementet skriver i sitt svarbrev at de ulike praksisene i registrering av ventetider «kan skyldes ulik forståelse av regelverket». Departementet «foreslår endringer i regelverket som skal bidra til at regelverket blir lettere å forstå».
Departementet påpeker også at regelverket åpner for at ventetiden kan registreres som sluttført før behandling starter. Hvis pasientens status er uavklart før henvisning, kan ventetiden registreres som sluttført når utredningen starter.
Ingen i ledelsen ved Oslo universitetssykehus kan kommentere saken, da de ikke har lest rapporten.
Sykehuset viser til informasjon de tidligere har publisert på sine nettsider, der det fremkommer at regelverket er komplisert.
Synkende ventetider
Riksrevisjonens rapport viser at ventetidene i hovedsak er på vei ned, men ingen regioner når målet om gjennomsnittlig ventetid på 65 dager. Helse Sør-Øst er imidlertid den eneste regionen der ventetiden gikk opp for somatisk behandling, fra 72 til 75 dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar