DEBATTINNLEGG SOM SVAR TIL HELSE NORD-DIREKTØRENS FREDAGSBREV
AV INGEBORG STEINHOLT, STORTINGSKANDIDAT FOR RØDT NORDLAND
Under overskriften “Derfor må sykehus gå med overskudd”
skriver direktør i Helse Nord, Lars Vorland, i sitt fredagsbrev til leserne
følgende: “Mediedebatten de siste dagene har rettet oppmerksomheten mot Helse
Nords overskudd i 2012 på omlag 430 millioner kroner. Samtidig reduseres
sengekapasiteten bl.a. ved Universitetssykehuset Nord-Norge og medarbeiderne
har en arbeidshverdag som oppleves som tøff. Dette kan oppleves som et paradoks”.
Han skriver videre at Helse Nord ikke er business og markedsøkonomi, men drives
for våre felles skattepenger til beste for eierne våre som er alle
nordlendinger. Han legger også til at overskuddet brukes til å kjøpe nytt
utstyr, til bedre IKT-løsninger og til sykehusbygg i hele landsdelen.
Det han ikke sier er at det er foretaksmodellen
som gjør at sykehusene må ha et visst overskudd for å få lån fra staten for å
investere i nye bygg. Foretaksmodellen skiller ikke på sykehusdrift og
investeringer i bygg og utstyr. Tidligere ble investeringer gjort på grunnlag
av konkrete bevilgninger. Kommunene gjør jo det fortsatt når det bygges skoler,
sykehjem osv. Foretaksmodellen innførte samme prinsipp i sykehusene som i
private bedrifter. Investeringer gjøres ved bruk av lån og egenkapital. Så avskrives
verdien i årene etterpå. Maskiner avskrives på kanskje 6-10 år, mens bygninger
avskrives på 25-30 år. Sykehuset må så sette av det som det koster å investere
i nytt utstyr og bygninger i sine budsjett og regnskap. Det betyr at sykehusene
må spare på driften for å skaffe seg disse pengene. Vorland har rett i at dette
er eneste mulighet innafor dagens økonomiske modell. Derfor blir det nå fjernet
43 senger på sykehuset i Tromsø (UNN), og det innføres sommerstenging i
Helgelandssykehuset både på føde, psykiatri og poliklinisk behandling.
Det er nå et legeopprør på gang i UNN. Legene mener kuttplaner går på pasientsikkerheten løs. Av et oppslag i Nordlys går det
fram at overskuddet i Helse Nord i fjor var på hele 475,1 millioner kroner. I
lys av dette betegnes kuttene som paradoksale. - Om det i det hele tatt skal
kuttes, må det skje i administrasjonen, sier de tillitsvalgte. Det er i dag
over 1.000 administrative ansatte ved UNN, sammenlignet med 840 leger. – Det er
stadig færre mennesker på dette huset som har pasientkontakt, sier en av de tillitsvalgte.
Mot slutten av
fredagsbrevet skriver direktøren i Helse Nord bl.a. følgende: “Vi kan
selvfølgelig ønske oss et annet system og mer penger til sykehusene. Det er det
politikerne vi velger til høsten som bestemmer”. Her er vi ved kjernen av det
som dette handler om, nemlig å erstatte dagens foretaksmodell med et nytt
system. Et system der pasientene står i sentrum – ikke den økonomiske
bunnlinja.
Helseforetaksmodellen, populært kalt
Sykehusreformen, ble vedtatt i rekordfart av Ap, FrP og Høyre i 2001. Til tross
for den knallharde kritikken mot den vil ingen av disse partiene gjøre det som
er nødvendig: Fjerne foretaksloven og stykkprisfinansieringa av pasienter, og
innføre øremerkede midler til drift og investeringer hver for seg. Høyre og FrP
ønsker begge å legge ned de regionale
helseforetakene, og i tillegg vil FrP opprette et statlig
sykehusdirektorat med byråkrater i Oslo som skal styre sykehusene over hele
landet. Begge partiene vil også legge til rette for at private investorer kan drive
butikk på folks helseproblemer på bekostning av offentlige helsebudsjetter.
Som stortingskandidat for Rødt i Nordland
vil jeg arbeide for å fjerne helseforetaksmodellen, bygge ned byråkratiet og
tilbakeføre sykehusene til folkevalgt styring.
Ingeborg Steinholt
stortingskandidat for Rødt Nordland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar